Møt bandet på lørdag

på lørdag inviterer hextangular meat balls dere fans på kebab, dere må betale selv, men får en mulighet til å møte stjernene i bandet, og etterpå blir det sannsynligvis også holdt en liten konsert.

location: niffen

hvordan komme seg dit: 74bussen mellom vika og mortensrud gå av på freidigveien

eller linje 4 bergkrystallen, gå av på munkelia

eller 79 grorud-holmlia gå av på munkelia

møt opp 1500

bandet håper så mange som mulig stiller opp

-don DeCandia

1 Nyttårsdag

Dette blogginnlegget er det første på denne bloggen i år 2oo9.
Tøfft!!

Det er med stor høytidlighet jeg skriver dette blogginnlegget. Dette blogginnlegget markerer starten på en ny era innen Psykedelisk Ska. 2oo9 skal bli året Hextangular Meat Balls skal erobre verden, med vår sjarmerende toalettsalsa og progressive bønk. I den anledning har decandia begynt å designe en logo. Han går som kjent formgivingsfag på en ekte gangstaahh skole. Decandia ER G. Men uansett, til venstre ligger utkastet Decandia har lagd. Ganske tøft, ikke sant? Jeg har en ide om å starte å selge Meat Balls effekter, da vi kan selge bl.a. Meat Balls trading cards, Decandiatannbørster, Kjetilsåpe, Bills Lær-å-spille-trommepads DVD kurs og Grollispastiller. Har du flere forslag kontak kontakten eller send en elektronisk-post. Flere forslag mottas med takk. Gårsdagen, Nyttårsaften var forøvrig en veldig høytidelig og tøfff dag. Masse rakketter overalt. Hele Meat Balls Crewet pluss en god del andre mennesker hadde tatt turen til Ekeberg hvor det var sånnt kommunalt fyrverkeri. Det var også tøfffft! Kommunen presterte selfølgelig å velte ett stort batteri, så fyrverkeriet kom rett mot oss, heldigvis eksploderte det et par meter foran oss, men det gikk relativt dårlig med sikkerhetsgjerdet som var satt opp.

Jeg vil avlsutte dette innlegget med å ønske fan(s)en vår et godt nytt år!

Takk

Grollis

Don DeCandias nyttårstale for 2008/9

2009 sniker seg innpå som buss nr. 74 i Freidigveien, og jeg tenker: ”Hva kom ut av 2008?”
2008 var da drømmen ble virkelighet, hextangular meat balls viste at vi ikke bare var noe to gutter på vei hjem fra skolen fantaserte om. For det var slik det hele ble til. På vei hjem fra skolen tidlig på høsten i 2007 sa jeg at jeg vurderte å kjøpe eg en bass, jeg hadde nemlig fått penger til dette den foregående jula. Grollis syntes jeg burde, for da kunne vi lage et band sammen. Han hadde nemlig fått en ombygget strat til kuppris fra japan. Alt bandarbeidet det året besto av at vi fant på låttitler på hjemveien fra skolen, og det begynte raskt å ligne på et tidligere fantasiprosjekt, kalt Lungemenn, jeg hadde vært involvert i tidligere samme år.
Så, en passe kald februardag i 2008 ble fantasien virkelighet. Jeg og grollis satte oss ned og lagde en låt som foreløpig ikke er utgitt, men som satte i gang hextangular meat balls.

Gjennom året har vi erfart at det ikke er alle som er interessert i å gjøre noe konstruktivt, og det har ofte vært jeg og Grollis som har blitt sittende ingen med arbeidet.
2008 var det året jeg innså at julemiddagen godt kan tilbredes med hageredskaper. Det året hextangular meat balls oppbygget seg en fanskare, bestående av intelektuelle og sympatiske kjennere av musikk. I 2008 gikk også bandet fra å være en duo til en kvartett. Antallet medlemmer har med andre ord fordoblet seg, uten at dette har påvirket musikken i noen særlig grad.

Tid er bullshit sa e fyr en gang til meg. Det er bare en illusjon skapt av dere mennesker. Hvis dette stemmer, er nyttårsaften bare teit, og å oppsummere året blir bare feil, og å se fremover til det ny kan bare glemmes, men det var kjet som fortalte meg dette, så jeg ser fremover allikevel.
2009 er en ny mulighet. Vi starter med nye kalendere uten masse kryss og beskjeder og har tilsynelatende et hav av tid til å få ting gjort. 2009 er en ny sjanse til å gjøre noe kult, gi noen en klem eller å åpne seg for noen og fortelle hva du føler og synes.
Eller du kan gjøre som kjetil; sove

Med dette ønsker don Filippo DeCandia alle våre fans et godt nyttår, med masse småkaker og saus. Koz og klemz og sånt....

23. desember:Lille Juleaften

ja...hva kan jeg si, jeg er vel ifølge det de andre har sagt, ganske anonym. vel, det er vel sant. jeg sitter som oftest hjemme foran en eller annen maskin og stirrer på en skjerm. ja ja, det kunne vært værre... tror jeg.

jeg har serr' ikke noe peiling på hva jeg skal skrive her. sitter bare foran pc og hører på mudvayne. vel, jeg kan vel fortelle om den korte tiden av uka som har vært: i løpe av de ca. 38 timene som har vært har jeg chilla sammen med kompiser en stund, før vi gikk in for å spille Halo3.

Det er mest sansynelig det eneste jeg har talent i, utenom å være anonym. alt annet er jeg **** i. jeg kan ikke tegne, ikke skrive, egentlig ikke spille trommer(prøver stadig).
Alt jeg kan er å være sånn middels god i Halo3 og å bli oversett og ignorert... det er sånn det er å være anonym.

det var vel det jeg hadde å si i denne bloggen

rock on and peace out

Bill ThE NeW GuY

4. søndag i advent

God morgen folkens. Da var det omsider min tur til å putte noe greier inn i denne bloggen. Det skulle egentlig ha vært Bill som skulle ha skrevet i dag, men som vanlig så er det ingen som har sakt ifra til han. I går så fant jeg og Grollis på mye jeg kunne skrive om, men jeg husker ikke noe av det. Sånn går det når man har en hukommelse som er hakket bedre en på en gullfisk.Uansett så får jeg bare finne på noe, det er meninga at jeg skal skrive om ting som har skjedd i løpet av den siste uka så jeg får vel skrive om det da.

Jeg starter med å fortelle dere at folket har fri fra skolen. Bill har vi ikke hørt noe fra siden den gang, DeCandia dro til Sverige og da er de bare meg og Grollis igjenn. Tidligere denne uka så var hele gruppa bortsett fra Bill samla forran den trofaste narvesen greia på bergkrystallen. Der satt vi å snakka med en jævelig morsom fyr. Han var selvfølgelig ikke ederu etter et ukjent anntal bokser med øl. Han snakka om mye rart, blandt annet om hvor han var oppvokst. Han sa at vokste opp midt på en blokk sånn ca 20 ganger eller noe sånt. Vi tokk også et fantastisk gruppebilde med denne fyren. Han lånte for anledningen nisselua til DeCandia siden han ikke hadde capsen sin. Dette bildet ligger på facebook, men det er tatt med et skrøpelig mobilkamera.

Grollis og DeCandia tok turen opp til tryvann på fredag. Jeg ble ikke med siden jeg ikke står på noe vintersportgreier, dette takketvære en middels stor haug med grus for et par sessonger tilbake i tid. Bill hadde som vanlig ingen snakka med.

I går så var jeg, Grollis og et annet individ på kino. Ingen gadd å ringe bill og vi hadde ringt deg DeCandia om du var hjemme i Norge. Vi så Max Manus og den var dritbra til å være norsk. Etter filmen så hadde vi ikke en dritt å gjøre, så da tok vi 12 trikken til solli for å se på en statue. Kansje litt fritids, men det gir vi blank faen i. Etter vår spontane tur til Solli så tok vi bare turen hjemover.

Vi har gjort mer denne uken, men jeg husker faen meg ikke hva vi har gjort. Så på vegne av Hextangular Meatballs troppen, bortsett fra Bill, ønsker jeg våre fans en helt for jævelig jul med masse fyll og slikt. Nei da, ha en fin jul folkens, til og med deg Bill

3. søndag i advent

når jeg sitter på tbanen mandag morgen sammen med kjet og andre som jeg deler skolevei med, tenker jeg gjerne over hva jeg har gjort i helga, i tillegg til at jeg gjerne skulle ha hatt noen uker ekstra med hodet på puta. og jeg fortsetter gjerne å lure på dette gjennom resten av dagen min. hva fikk jeg egentlig ut av helga som gikk? jeg har ofte problemer med å finne et godt svar, for har jeg utviklet meg på noen som helst måte gjennom de dagene der mulighetene for dette burde være optimale? jeg kan ikke si at jeg har følt det spesielt ofte. utvikling er jo det vi tilsynelatende driver med i minst sju timer om dagen de vanlige ukedagene, så kanskje grunnen kunne være utmattelse? det er en påstand jeg i utgangspunktet kunne støtte, men sånn jeg føler det mandag morgen etter å ha satt meg på tbanen, er sannheten en helt annen. mandag er min tyngste dag. den dagen jeg føler behovet for helga som størst. jeg hadde trengt en pause fra helga for å hvile ut. man kunne annta at helgene miner er hektiske ut i fra det du nettop har lest, at jeg feter til hanen galer tre dager i uka, men dette er galt. helgene mine er ikke hektiske på noen måte. jeg har allerede sagt at jeg ikke får gjort noen ting i løpet av helga. jeg tar kanskje tbaneringen en runde, eller trikken til kjelsås og tilbake med kjet, kanskje jeg får forbedret mine ferdigheter i halo, som aldri har vært noe å skryte av, men nei, ingenting, sånn gennerelt, sånn jeg husker det.
denne og forrige helg kom det iallefall en blogg ut av helga, men jeg kommer ikke på noe mer enn det...
kjet og grollis, derimot, forteller gladelig om hvor kult de har det i helga. de drar rundt og treffer mennesker. reiser over ti minutter med tbanen, med et formål. mens vi andre, og særlig jeg, sitter og prøver å koble til internett via naboens nettverk, eller zapper de tjue kanalene på kabeltven opp og ned, utnytter de helga på en nyttig måte, enten ved å gjøre noe kult, eller å sitte hjemme og finne på kule historier om hvor kult de hadde det i helga. jeg føler meg ofte litt utelatt når jeg hører om dette. er ikke vi venner? jeg synes jeg har rett på å få være med når det skjer noe kult. "vi glemte deg, vi" har jeg hørt ofte, når jeg ringer og lurer på hvorfor ingen har ringt meg, ringer jeg alltid mens de skulle til å ringe meg.
i dag har jeg, bill, et menneske og kjet spilt halo3 og spist japp, sørlandschips og oboyis. er det en bra søndag? hvis ikke- hva gjør man i helga? hvor skjer alt det kule folk snakker om?
hvis dere lurer på noe ang. dette innlegget, er det bare å ringe meg en gang dere skal noe kult, så kan vi snakke om det da.

2. søndag i advent

Ostekake med tyttebærsyltetøy og skinke med små prikker på!
den siste uka har ingenting skjedd i meatballsleiren, bortsett fra en ting; Grollis har laget smultringer uten å fortelle meg om det! Kjet visste om det. tilfeldig?
NEPPE!
jeg aner ikke hvordan men lager smultringer, har egentlig aldri vært spess. interressert i å besitte den kunnskapen, men nå som jeg tenker på det, kan jeg ikke komme på noe som kan være mer nyttig enn å kunne lage smultringer.
jeg ville kunne skape fred i verden; stoppe midtøstenkonflikten, få roet ned konflikten mellom meg og thoralf i tredje, som ikke kan fordra øvinga mi, og sist men ikke minst; fått styr på den jævla køen på bunnpris, med åttiåringer armert med fiskebollebokser som baner seg vei fremover mellom godteri, tamponger og lyspærer, langs det trange oppløpet før kassa.

dagens moral er: med nok smultringer i verden, ville folk flest være så feite at de hverken kunne stemt frp, eller lagd bråk

ps: bill henger sammen med denne bloggen i den forstand at han liker smultringer.

- Don DeCandia